Wednesday, April 11, 2007

Mandag 29.januar


Addis lukter krydder, gress, støv og urin. Lufta er som en norsk sommerkveld – varm, men samtidig litt sval. Vi hører gresshopper som synger, hunder som bjeffer og suset av trafikken. Vi er i Etiopia.

Da flyet stoppet på rullebanen, kunne en stemme over høyttaleren fortelle oss at vi hadde stoppet på feil plass, og måtte vente på å taues til rett gate. Mannen på setet ved siden av oss smilte gjenkjennende og sa ”Welcome to Ethiopia!”. På flyplassen var kontrasten til velordnede Frankfurt enorm. Mennesker overalt. Men selv om mengden var enorm, var den forbløffende rolig. Køen til visumsøknadene var lang og uorganisert. Vi kom i snakk med mannen fra flyet. Han het Daniel og var opprinnelig etiopisk, men hadde bodd i USA i 25 år. Da han hørte hvorfor vi var her, sa han ”it’s people like you who make the world a better place”. Jeg hadde autopilotsvaret klart, men innså at det er vanskelig å forklare en etiopier at det er vi som føler oss heldige.
En eldre, tannløs dame var veldig fascinert av Storebror, men ble ikke særlig imponert over meg, som beskjemmet måtte tilstå at jeg bare hadde ett barn. Axum, sjåføren til barnehjemmet Debab, møtte oss allerede i bagasjehallen. En smilende kar med norsk cap fra felleskjøpet. Og det føltes merkelig kjent og betryggende å ha ham der, for da vi kom ut i ankomsthallen ble vi møtt av et massivt folkehav. Vel anbragt i Axums minibuss med gardiner, rysjetrekk og Brannvimpel bar det inn i Addis.
Brede asfaltveier og smale leirestier. Bølgeblikkskur og herskapshus. Frodige trær og støvete grussletter. Kontraster.



Axum svingte inn på en humpete vei, stoppet foran et stort hus med gitterport og tutet. Vi ble sluppet inn av en blid nattevakt og hjulpet opp i leiligheten vår i fjerde etasje.
Nå sitter vi altså på balkongen på Bayesh, gjestehuset vårt, og nyter vårt første glass med etiopisk, søt rødvin. Det smaker omtrent som portvin. Mørket her er utrolig kompakt, tatt i betraktning av hvor stor byen er. Det lyser i en liten bakgård nede i den trange gata her. Bikkjene gneldrer, noen spiller musikk. I morgen får vi treffe Lillesøster.



Det ble ikke mye søvn denne natten. Vi var overtrøtte og det var varmt. Jeg slumret litt, men i 03-tiden var jeg lysvåken. Klokka 04 begynte en hane å gale som besatt utenfor. En time senere kimte noe som minnet mistenkelig om kirkeklokker. Og hele tiden gneldret hundene, ropte og svarte hverandre over hele byen. Vanligvis ville jeg fått sove uansett, men nå var jeg altfor urolig. Det ble litt slumring på morgenkvisten, før vi våknet til en praktfull dag i Addis Abeba.

No comments: