Wednesday, April 11, 2007

Lørdag 10.februar


Hjemreisen: Addis Abeba -Khartoum -Frankfurt -Gardermoen -Skjetten.

Flyet gikk fra Addis sent om kvelden, og mens vi ventet ved gaten oppdaget jeg til min store forskrekkelse at jeg ikke lenger hadde mobiltelefonen min. Fikk sperret den, men pokker så ergelig, og en dårlig start på reisen.
Barna var imidlertid oppspilte og glade, og roet seg ikke ned før vi var i Khartoum, sånn i 02-tiden om natten. Da sovnet de så fint i setene sine og våknet ikke før frokostserveringen uhyggelig tidlig neste morgen.
Mellomlandingen i Frankfurt var akkurat passe lang, og flyturen til Gardermoen var udramatisk og rolig. Lillesøster sov på brystet mitt hele veien, så jeg kunne bare glemme å ta på henne de fine klærne jeg hadde spart for fremvisningen. Men hvem trenger vel finklær når man ser så bra ut selv? Da holder en litt flekkete body lenge.




Allerede da vi gikk ut av flyet ventet den første overraskelsen, i form av Cathrine. Kjekt med gode venner som jobber på Gardermoen! Hun hadde sneket seg til en pause i arbeidet og sto klar med flagg, bamse og tårevått smil.
Da jeg så henne ble jeg med ett utrolig rørt. Det gikk virkelig opp for meg hvor stort dette var.









Ute i ankomsthallen ventet en enorm folkemengde - på oss! Familie og venner hadde møtt manns- og kvinnssterke opp, og det ble mye latter, tårer, klemmer, velkomstgaver og lett kaos.
Vi var helt overveldet over at så mange hadde tatt turen til flyplassen for å ønske Lillesøster velkommen til Norge. Helt fantastisk.
Og som om ikke det var nok, hadde Cathrine ordnet med et eget rom til oss, med ballonger, kake og kaffe. Dermed fikk vi satt oss ned og pratet litt, og alle fikk se Lillesøster.




Et stort møte: Lillesøster og mormor treffes for første gang. Og Lillesøster har fått sitt norske fornavn etter mormors mor, så det er litt ekstra stas med det navnet.


















Da vi kom hjem til Skjetten hang denne fine babydokka foran huset, i et fly - i stedet for en stork. Herlig, hva?

4 comments:

Toril said...

Snufs, da har jeg både levd meg inn i deres og gjenopplevd vår egen, og er rørt og tårevåt og veldig lykkelig over at du beskriver så godt så mye av det jeg føler og tenker:) Takk for at du deler, Hanne!

Klem, Toril

Tone said...

Vi var nede og hentet en nydelig liten jente en ukes tid før dere. Vi møtte Signe og hun var veldig opptatt av de to eldste døtrene våre på 12 og 15. Leiet på dem og lekte med dem, vi har også noen koselige bilder av Signe. Hun er en nyhdelig jente.

Trine s said...

*snufs*

Så rørende herlig historien deres er! Hun er heldig som har foreldre som kan fortelle historien hennes så godt!

Anonymous said...

Så utrolig moro å få "være med" på deres hentereise! og veldig lærerikt! Vi venter på barnet vårt, har snart ventet ett år på gullet fra Etiopia :-)Jeg kommer nok til å ta med meg tips fra bloggen deres når vi reiser!
Igjen; takk for at jeg fikk dele opplevelsen!

Nina S. Åkre