Wednesday, April 11, 2007

Fredag 9.februar

En god natts søvn for oss alle fire, og for første gang var Lillesøster og jeg de siste som sto opp. Vi lå og pludret i senga en stund. Hun er så inderlig god, den lille jenta vår.

Vi har pakket det meste og betalt for oss her på Bayesh, for å være sikre på at vi har nok kontanter til reisen hjem - og det går fint. Godt beregnet.
Denne flokken (t.v) spaserte forbi i gata vår da vi sto opp i dag. Kommer til å savne den interessante utsikten fra balkongen.

Eyerusalem kom på døra i 11-tiden og hentet meg og Lillesøster. Vi gikk til en av de større veiene og hoppet på en såkalt "blue donkey"; de blåhvite minibussene som kjører konstant rundt her i byen og plukker opp passasjerer etter signal. Der var det fullt og trangt, men på mirakuløst vis blir det allikevel plass til selv en diger ferengjie.
Etter å ha skranglet oss gjennom byen, gikk vi av ved en liten, steinete sidegate.
Der holdt skiltmakerne til, de er familievenner av Eyerusalem. En av de voksne sønnene holdt på med å legge siste hånd på verket, og i mellomtiden ble vi invitert inn i stua. Den var dekket av plast. Møblene var mange og flotte, og pyntegjenstandende like så. Moren i familien hadde tradisjonell kjole og hennatatoveringer, og strålte tilfreds da jeg sa at huset var "konjo". Vi fikk te og brød, og ute på gårdsplassen holdt de på med klesvasken. En deilig stund i et etiopisk hjem. Så var skiltet klart og vi tok farvel med mye seremoni og vennlighet.
Etter en stund fikk vi praiet en "blue donkey" som skulle i retning gjestehuset vårt. Det var vel egentlig en overbygd pick-up med to lange benker mot hverandre, og den var imponerende stappfull. Nok en gang ble det på mirakuløst vis plass til oss, og alle lo godt da jeg med fakter uttrykte at jeg trenger stor plass til rumpa. Mange var nysgjerrige på hva jeg gjorde med Lillesøster, og jeg fikk god bruk for ordet datter (set lidj).

Vi har virkelig hatt et fantastisk opphold her i Etiopia. Det har gått over all forventing. Jeg er imponert over skjønnheten her, og den enorme gjestfriheten og vennligheten vi har møtt. Alle er så åpne og hyggelige, og de har så stor omsorg for barn. Vi har følt oss trygge og godt ivaretatt hele tiden. Fattigdommen er hjerteskjærende og nådeløs, det har vært veldig hardt å forholde seg til.
Vi har sett, opplevd og lært mye, og det er godt å vite at vi kan ta med oss de erfaringene videre.

Nå skal vi forvalte dem for Lillesøster, sammen med opplysninger som bare er hennes. Det er opp til oss å formidle et bilde av Etiopia for henne, frem til hun eventuelt får et ønske om å reise hit selv. Jeg er glad for at jeg kan si mye pent om landet og folket som var hennes første.

Så reiser vi altså fra dette skranglete, bråkete, smilende, mangesidige landet - og vi tar med oss det flotteste som finnes: Dronning Tsedi. Vår vakre, kloke, sterke lille datter. Set lidj.




No comments: